Vekst, kompetanse og nye muligheter for regionen

Østfold Energi og Sarpsborg kommune står bak etableringen av DC Sarpsborg AS, som tilrettelegger for et hyperscale datasenter på Hasle. Selskapet er nå i en tidlig fase med reguleringsplan.

Hvorfor datasenter på Hasle?

  • Skaper lokale arbeidsplasser
    Inntil 300 årsverk direkte i drift, basert på sammenlignbare prosjekter, samt betydelige ringvirkninger for leverandørindustri i bygge- og driftsfase.

  • God tilgang på fornybar energi og nett
    Kraft direkte fra sentralnettet. Påvirker ikke nettkapasiteten lokalt.

  • Støtter digitaliseringen i Norge
    Utvikler en robust digital infrastruktur i tråd med nasjonale mål.

Bildet viser området som skal konsekvensutredes. Det endelige planområdet kan bli redusert i planprosessen.

Hvordan si min mening som innbygger?

Om planområdet

Ved varsling av oppstart har planområdet et areal på 2 152 dekar. Hele området skal konsekvensutredes, men det betyr ikke at hele området skal bygges ut. Se illustrasjoner av størrelse.

Innenfor planområdet er 1 781 dekar omfattet av opsjonsavtaler med grunneiere.

Hensikten med planprosessen er å finne ut hvor mye av området som eventuelt kan brukes til datasenter, og hvilke arealer som ikke skal bygges ut.

Planen skal også avklare:

  • hvilke arealer som må vernes av hensyn til naturverdier, kulturminner, flom, naturfare og drikkevann

  • hvordan veier og adkomst kan løses

  • hvordan hensyn til naboer og nærmiljø skal ivaretas

Arbeidsplasser og kompetanse

Ved full utbygging anslås det som et moderat anslag 300 årsverk direkte tilknyttet døgnkontuinerlig drift. Dette er basert på erfaringer fra datasentere som er i drift i Norge i dag. Datasenteret vil kreve kompetanse innen IT, automasjon, sikkerhet, elektro og driftsteknikk. I tillegg skapes ringvirkninger for lokale leverandører og tjenesteytere.

Kraft og kjøling

Prosjektet vil utvikles trinnvis etter kundens preferanser. Kunden er ikke på plass her ennå, så detaljene for byggetrinn vil komme senere. DC Sarspborg planlegger
300 MW kraftbehov. Kjøling planlegges med vann fra Glomma, noe som reduserer støynivået og gir energieffektiv drift.

Miljø og nærmiljø

Sweco gjennomfører omfattende konsekvensutredninger innen alt fra naturmangfold, friluftsliv og trafikk til støy og folkehelse. Buffersoner med skog skal ivareta både sikkerhet og rekreasjon.

Samfunnsnytte

Sarpsborg kommune har som mål å skape flere arbeidsplasser. Datasenteret vil bidra til å tiltrekke teknologisk kompetanse og styrke økonomien til kommunen, i hovedsak i form av økte skatteinntekter.

Planprogrammet (hva som skal utredes) har vært på høring før jul i 2025, og vil bli endelig vedtatt i løpet av våren 2026.
DC Sarpsborg vil deretter tilrettelegge for møter med berørte parter for å få innspill til videre arbeid med prosjektet.

Har du allerede nå spørsmål eller innspill, kan du gjerne ta kontakt med DC Sarpsborg på epost:
post@dcsarpsborg.no

Fakta om prosjektet

Les mer om prosjektet

Datasenter-prosjekter
i Norge

De siste årene har det kommet flere referanseprosjekter for datasentre i Norge. Blant de største er Googles datasenter i Skien og Green Mountain på Hamar. Du kan lese mer om prosjektene, arbeidsplasser og ringvirkninger for lokalsamfunnene her.

Google - Skien
OSL- Hamar

Ofte stilte spørsmål om datasenter på Hasle

  • Nå skal eiendommene reguleres av Sarpsborg kommune. Dette er en prosess som pågår over to år. Det er ingen datasenteraktør på plass nå, og DC Sarpsborg utvikler prosjektet for å gjøre det modent for en potensiell kjøper. Første fase av planprosessen er en høringsrunde på planprogrammet. Det vil si at kommunen avgjør hva som skal utredes etter innspill fra alle relevante interessenter

  • Ja, et datasenter vil gi et betydelig antall arbeidsplasser både i bygge- og driftsfasen. Hvor mange avhenger av størrelse. Prosjektet på Hasle er et såkalt hyperscale-senter og det anslås som et moderat anslag 300 arbeidsplasser direkte tilknyttet drift. Green Mountains datasenter på Hamar er mindre og sysselsetter idag 220 årsverk, før anlegget er fullt utbygd. Det er med andre ord ikke et spørsmål lenger om hvorvidt datasentere gir arbeidsplasser.

  • Ja, det er DC Sarpsborg som avgjør hvilke aktører vi skal gå i dialog med. Vi ønsker ikke aktører som driver med krypto-utvinning. Denne begrensningen er også nedfelt i avtalen med Statkraft, som skal markedsføre prosjektet.

    Det er også viktig å understreke at i fasen vi er i nå, handler det om regulering av områdene. Det er ikke snakk om salg av tomter på dette stadiet. Det blir først mulig når det foreligger en vedatt reguleringsplan.

  • Strømprisen styres av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Dersom kraftforbruket øker uten tilsvarende økning i produksjonen, vil strømprisen stige – uavhengig av hva strømmen brukes til.

    Det norske strømmarkedet er delt inn i prisområder, der alle kunder innenfor samme område betaler lik pris. Sarpsborg tilhører et prisområde som dekker hele Østlandet. Her vil økt etterspørsel ha samme effekt på strømprisen, uavhengig av hvor i området forbruket øker.

    En ny rapport fra Thema Consulting har analysert den framtidige utviklingen i strømforbruket. Her anslås at datasentre vil stå for rundt 11 prosent av kraftforbruket i 2050, før veksten flater ut.

    Tilgang på kraft er en kjent utfordring for industrien langs Nedre Glomma. Situasjonen skyldes primært at lokale nett og trafoer har for lav kapasitet, ikke at det er generell mangel på kraft i Østfold. Hasle er en stasjon på sentralnettet, som er «hovedveiene» for kraft i Norge. Her er det mye kraft tilgjengelig. Et stort datasenter som får kraften direkte herfra vil ikke påvirke forsyningen til øvrig industri i regionen

  • Alt vi gjør på internett krever at vi benytter oss av tjenestene datasentre tilbyr. I snitt benytter vi oss av datasentre 40 ganger hver eneste dag. Datasentre er en ryggraden i vårt digitale samfunn, og uten dem hadde den digitale utviklingen stagnert for flere tiår siden. Samtidig vil utviklingen innen kunstig intelligens føre til at etterspørselen etter datasentertjenester bare vil øke i årene som komme

  • Dette skal utredes gjennom konsekvensutredningen som skal gjennomføres i 2026 og 2027. Reguleringsplanen som eventuelt blir vedtatt baserer seg på demokratiske prosesser og innbyggermedvirkning samt kunnskapsgrunnlag utarbeidet av faginstanser. Resultatene av slike prosesser må alle datasenterutbyggere må forholde seg til.

    Alle store byggeprosjekter kan potensielt ha negative innvirkninger på naturen. Tap av areal, forstyrrelse av økosystemer og biologisk mangfold, støy– og lysforurensing er eksempler på negative konsekvenser. Det er et mål for planarbeidet at de negative effektene for natur og naboer blir så små som mulig.

  • Et biprodukt av datasenterdrift er overskuddsvarme. Denne overskuddsvarmen representerer energi som potensielt kan gjenbrukes og dermed erstatte annen energibruk. Det er flere bruksmåter som kan være aktuelle. For eksempel kan man bruke varmen i fjernvarmeanlegg, drivhus, oppdrettsanlegg, biogassanlegg osv.

    En utfordring er at overskuddsvarmen fra datasentrene har relativt lav temperatur (24-25 grader). Den er derfor ikke er egnet for alle typer formål uten at man evt. må bruke varmepumpeteknologi for å heve temperaturen. Mange av de norske aktørene i bransjen er nå i gang med prosjekter for å kunne nyttiggjøre denne ressursen og finne de beste løsningene Det er også forventet at det vil komme nye krav og reguleringer knyttet til gjenbruk av overskuddsvarme.

  • Første mulighet er informasjonsmøte 3. desember kl 18 på Inspiria, og deretter eventuelle skriftlige innspill til planprogrammet innen 19.desember. Det er Sarspborg kommune som er saksbehandler og regulergingsmyndighet og som mottar disse innspillene. Har du spøsmål eller innspill utover dette, kan du som innbygger gjerne ta kontakt med DC Sarspborg på epost: post@dcsarpsborg.no